Jump to content
Velkommen til Jubii Debat
Kumquaten

Om at låse døren til ens værelse....

Recommended Posts

Yaka

Jeg synes ikke jeg er firkantet og mener ikke at min datter skal komme med detaljerede argumenter for at kunne låse sin dør. Jeg synes bare at der er lidt for meget "årh de stakkels teenagere" over dette.

Jeg synes ikke at argumentet: jeg er teenager og har ret til privatliv og lås på døren er nok til at jeg skal sætte lås på min datters dør.

Det strider mod den øvrige kultur og opdragelse i vores familie. Faktisk glædes jeg over at min datter netop gerne spørger mig om ting som jeg selv synes var pinligt at spørge min mor om. Min datter vil hellere snakke med mig om menstruation end snakke med veninder eller sundhedsplejersken.

Som jeg skriver, er det ikke helt udelukket at hun kan få lås på døren, men jeg vil meget hellere hjælpe min datter til at få det ønskede privatliv og vise hende respekt og give plads til dette.

Del dette indlæg


Link til indlæg
Del på andre sites
Yaka
Så læser du ikke. Den unges behov for at være alene, uforstyrret og med kontrol over, hvem der kommer ind hvornår, fremhæves som en grund. Jeg kan ikke se, der er behov for flere. For som du selv siger: Hvorfor dog være så firkantet? Din holdning er da ikke spor mindre firkantet end hos dem af os, der synes, at en skide nøgle er en meget lille ting og at en teenager også kan have behov for at være alene blot med det formål at være alene i et rum med kontrol over, hvornår mor kommer ind.

Men hvis ts mener at familien sagtens kan respektere og følge dette uden lås? Hvis ts mener at det graver kløften dybere mellem pigen og familien? Hvis det kommer til at skabe problemer fordi ts eget barn ikke får lov? Ja, jeg kender jo ikke ts, men hun synes jo også at være okay med låsen. Jeg mener bare at man da sagtens kan have ts mening og vise den fornødne respekt og give sin teen den fred de har behov for uden der skal lås på døren. Jeg synes mere der er noget galt hvis mor ikke kan finde ud af at banke på og blive ude når datter/søn er på sit værelse.

Del dette indlæg


Link til indlæg
Del på andre sites
psykonella

Hvad så med de stakkels teenagere der har en dør UDEN lås - de har så bare slet ikke noget privatliv.

I wonder hvordan man dog kunne overleve som teenager uden traumer.

Måske har det bare mere med de pågældende børns forhold til deres forældre at gøre og ikke om der er lås eller ej.

Del dette indlæg


Link til indlæg
Del på andre sites
Norge-i-eksil

Her er det veldig enkelt: Innendørs finnes ingen låser man kan putte en nøkkel i. Ikke engang bad siden alle bad ligger med inngang fra soveværelsene. Heller ikke gjestetoalettet, derimot har dette en opptatt-lampe med rødt og grønt lys. Hadde dørene lås ville de like fullt vært åpne, om ikke noen ønsket den låsen meget hurtig fjernet!

Hvorfor? Fordi VI (begge to) ønsker dørene i huset åpne. SÅ enkelt. Det er rikelig nok grunn det.

Alle hadde lært i GOD tid før de begynte på skolen at man går ikke på andres værelser uten å banke på. Får man da "bare kom", så går man inn, får man "vent litt" så gjør man nettopp det, Hører man intet og derfor må gå ut fra at vedkommende er ute av stand til å si noe av en eller annen grunn kan man forsiktig gløtte på døren og så evt gå inn og levere det man skal før man går hurtigst ut igjen, eller man kan holde seg borte om man ikke har spesifikt ærend der. Samme på toalettet. Ingen av barna er fargeblinde og innen de var tre år visste de utmerket godt forskjellen på rød og grønn lampe. Før det var sjelden toalettbesøk på egen hånd videre aktuelt (Fikk de en slik ide og hadde det for travelt til å se seg rundt, møtte de da en sikkerhetslenke om noen var på toalettet. Skranglet det i den fikk de etterpå en irettesettelse for ikke å ha brukt øynene sine slik de skal brukes og en konsekvens som følge av det. En slik konsekvens eller to, og de lærte. Helt som forventet...)

Selv vår lett kvisete tenåring vet i dag godt at eneste som kan tenkes å komme overraskende på dem er oss, og da er det fordi vi mener vi har GRUNN til å "leke politi" pga et eller annet. Noe vi selvfølgelig har rett til i forhold til mindreårige i vårt eget hus. HVA som var grunnen? Ja, den får de selvsagt vite pr omgående når vi finner ut at grunnen var grunnløs. Sammen med en uforbeholden unnskyldning og en forklaring om hva vi var ute etter og hvorfor. Noe som på ingen måte er verken daglig eller ukentlig uvane, det har skjedd hvert av barna to-tre ganger i løpet av livet. Med ett unntak for ett barn ubegrunnet i etterpåklokskapens klare lys. Utover det kan de forvente at noen banker på døren deres om de vil inn, og de er opplært til å ikke forlate et værelse slik at det ikke tåler å ses av andre.

Etter slik opplæring og opplevelse er låsing helt unødvendig etter vår oppfatning. Selvfølgelig kan barna ha en annen, uten at vi selv så langt har hørt noe om den saken. Det står dem i tilfelle helt fritt, og det må de gjerne praktisere - den dagen de har fylt 18 og flyttet hjemmefra til en bolig de betaler selv. DA er det de som setter husreglene, og DA er det vår sak å respektere deres måte å gjøre ting på. Men hos oss er det altså VI som setter husreglene. Barna må så gjerne komme med innspill - og det har de da også gjort ved en hel del anledninger, delvis gode og delvis mindre gode - men siste ord tar vi altså suverent selv. Presis som en god leder på en arbeidsplass. Han tror heller ikke at han er den eneste med forstand i verden og lukker så ørene for sine medarbeideres innspill, men avgjørelsene tar til sist HAN og ikke et flertall av de ansatte!

Jeg er helt enig med chachacha i at "brug tid hver dag om spisebordet med hinanden". Det gjør vi da også til fulle, for det er oppdragelsesregel nr en hos oss også. Imidlertid ser jeg ingen som helst motsetning mellom dette og å ha helt klare kjøreregler på hjemmefronten. Det er nemlig vi som oppdrar og barna som blir oppdratt. Noe vi gjør HELT frem til den dagen oppdragelsen er nådd i havn og et myndig, modent og reflektert "barn" flytter hjemmefra. Da skal de bruke noen år på å bedømme sin egen oppdragelse, forkaste det de mener er uholdbart og bytte det noe annet (inkl "ingenting") de mener er bedre, forbedre det de mener kan forbedres og beholde resten. Så er det deres tur til å prøve seg...

Del dette indlæg


Link til indlæg
Del på andre sites
psykonella
Her er det veldig enkelt: Innendørs finnes ingen låser man kan putte en nøkkel i. Ikke engang bad siden alle bad ligger med inngang fra soveværelsene. Heller ikke gjestetoalettet, derimot har dette en opptatt-lampe med rødt og grønt lys. Hadde dørene lås ville de like fullt vært åpne, om ikke noen ønsket den låsen meget hurtig fjernet!

Hvorfor? Fordi VI (begge to) ønsker dørene i huset åpne. SÅ enkelt. Det er rikelig nok grunn det.

Alle hadde lært i GOD tid før de begynte på skolen at man går ikke på andres værelser uten å banke på. Får man da "bare kom", så går man inn, får man "vent litt" så gjør man nettopp det, Hører man intet og derfor må gå ut fra at vedkommende er ute av stand til å si noe av en eller annen grunn kan man forsiktig gløtte på døren og så evt gå inn og levere det man skal før man går hurtigst ut igjen, eller man kan holde seg borte om man ikke har spesifikt ærend der. Samme på toalettet. Ingen av barna er fargeblinde og innen de var tre år visste de utmerket godt forskjellen på rød og grønn lampe. Før det var sjelden toalettbesøk på egen hånd videre aktuelt (Fikk de en slik ide og hadde det for travelt til å se seg rundt, møtte de da en sikkerhetslenke om noen var på toalettet. Skranglet det i den fikk de etterpå en irettesettelse for ikke å ha brukt øynene sine slik de skal brukes og en konsekvens som følge av det. En slik konsekvens eller to, og de lærte. Helt som forventet...)

Selv vår lett kvisete tenåring vet i dag godt at eneste som kan tenkes å komme overraskende på dem er oss, og da er det fordi vi mener vi har GRUNN til å "leke politi" pga et eller annet. Noe vi selvfølgelig har rett til i forhold til mindreårige i vårt eget hus. HVA som var grunnen? Ja, den får de selvsagt vite pr omgående når vi finner ut at grunnen var grunnløs. Sammen med en uforbeholden unnskyldning og en forklaring om hva vi var ute etter og hvorfor. Noe som på ingen måte er verken daglig eller ukentlig uvane, det har skjedd hvert av barna to-tre ganger i løpet av livet. Med ett unntak for ett barn ubegrunnet i etterpåklokskapens klare lys. Utover det kan de forvente at noen banker på døren deres om de vil inn, og de er opplært til å ikke forlate et værelse slik at det ikke tåler å ses av andre.

Etter slik opplæring og opplevelse er låsing helt unødvendig etter vår oppfatning. Selvfølgelig kan barna ha en annen, uten at vi selv så langt har hørt noe om den saken. Det står dem i tilfelle helt fritt, og det må de gjerne praktisere - den dagen de har fylt 18 og flyttet hjemmefra til en bolig de betaler selv. DA er det de som setter husreglene, og DA er det vår sak å respektere deres måte å gjøre ting på. Men hos oss er det altså VI som setter husreglene. Barna må så gjerne komme med innspill - og det har de da også gjort ved en hel del anledninger, delvis gode og delvis mindre gode - men siste ord tar vi altså suverent selv. Presis som en god leder på en arbeidsplass. Han tror heller ikke at han er den eneste med forstand i verden og lukker så ørene for sine medarbeideres innspill, men avgjørelsene tar til sist HAN og ikke et flertall av de ansatte!

Jeg er helt enig med chachacha i at "brug tid hver dag om spisebordet med hinanden". Det gjør vi da også til fulle, for det er oppdragelsesregel nr en hos oss også. Imidlertid ser jeg ingen som helst motsetning mellom dette og å ha helt klare kjøreregler på hjemmefronten. Det er nemlig vi som oppdrar og barna som blir oppdratt. Noe vi gjør HELT frem til den dagen oppdragelsen er nådd i havn og et myndig, modent og reflektert "barn" flytter hjemmefra. Da skal de bruke noen år på å bedømme sin egen oppdragelse, forkaste det de mener er uholdbart og bytte det noe annet (inkl "ingenting") de mener er bedre, forbedre det de mener kan forbedres og beholde resten. Så er det deres tur til å prøve seg...

Tænk at gøre noget så enkelt så kompliceret.

Her har det ikke engang været nødvendigt med en rød/grøn lampe hvilket i min verden egentlig sammen med en sikkerhedskæde er identisk med en lås.

Del dette indlæg


Link til indlæg
Del på andre sites
Norge-i-eksil
Tænk at gøre noget så enkelt så kompliceret.

Komplisert? Om du oppfatter det slik, så velkomme. VI har selv aldri oppfattet det som minste komplisert å bruke hva huset var utstyrt med da vi overtok det, så langt vi oppfattet dette som formålstjenlig for vår egen del. Noe vi altså gjorde. Og, om poenget skulle ha gått noen forbi: Det var VI som skulle ta det valget. Ikke du, og ikke andre.

Her har det ikke engang været nødvendigt med en rød/grøn lampe....

Nødvendig? DET har det heller ikke vært hos oss - hvor i all verden leser du annet? Prøver du deg bevisst på stråmannsargumentasjon eller har du problemer med å lese?

I stedet for å henge deg opp i en likegyldig detalj, kanskje du heller skulle fokusere på det vesentlige i hva jeg skriver: Som eiere av huset og som ansvarlige for oppdragelsen av barna praktiserer vi den politikken vi mener er mest formåltjenlig. Noe vi ingenlunde trenger å spørre våre unge om å få lov til å få gjøre. Det er nemlig VI som oppdrar og DE som blir oppdradd. Ikke motsatt. En politikk på området som har gitt absolutt tilfredsstillende resultater for nr 1 (voksen og flyttet hjemmefra) og så langt lovende resultater for nr 2 (ungdomsskolenivå) og nr 3 (barneskolenivå). Derfor har jeg intet som helst behov for å diskutere hensiktsmessigheten av politikken. Det jeg skrev var bare en meddelelse av "slik gjør vi, slik begrunner vi standpunktet og resultatet er vi tilfreds med" som svar på trådstarters spørsmål: " Men er det normalt at teenagere låser sin dør og er det helt ok med jer?"

Hvorvidt andre LIKER eller MISLIKER den politikken vi fører på området? Couldn't care less! Det samme gjelder hvilken politikk "flertallet" eller "alle andre" måtte følge - her er eller på andre områder - så lenge deres politikk ikke fører til at rettigheter blir krenket for meg selv eller dem jeg har ansvar for. Jeg har aldri hatt noe som helst behov for å tute med største ulveflokk, og det samme gjelder ektefellen.

Dersom da ikke dette ble et for KOMPLISERT budskap å oppfatte ;).

Del dette indlæg


Link til indlæg
Del på andre sites
Smarott

Nu er det ikke aktuelt endnu, men herhjemme må man låse alle de døre man gider, hvis man har behov for det. Jeg skal da heller ikke forklare overfor manden, hvorfor jeg låser døren, når jeg går i bad, så hvorfor skulle jeg afkræve min 12-årige en forklaring for det samme til værelset?

Del dette indlæg


Link til indlæg
Del på andre sites
mini-trolden

Personligt synes jeg TS' måde at omtale pigen på, som mandens datter, som værende langt mere interessant i denne sammenhæng. Måske er der noget i familiedynamikken som gør at pigen har et behov for at kunne låse den dør.

Jeg ville lade hende låse den dør og så se på om jeg kunne ændre noget i min opførsel så hun ikke følte behovet for at låse den så meget og måske bare gjorde det engang imellem.

Jeg kunne ikke selv låse døren til værelset, men jeg delte også med min søster. Det er ikke noget jeg nogensinde har tænkt over, men jeg tror da ikke jeg vil have problemer med at mine egne børn ville låse døre....

Del dette indlæg


Link til indlæg
Del på andre sites
Bohemian
Jeg synes ikke jeg er firkantet og mener ikke at min datter skal komme med detaljerede argumenter for at kunne låse sin dør. Jeg synes bare at der er lidt for meget "årh de stakkels teenagere" over dette.

Jeg synes ikke at argumentet: jeg er teenager og har ret til privatliv og lås på døren er nok til at jeg skal sætte lås på min datters dør.

Det strider mod den øvrige kultur og opdragelse i vores familie. Faktisk glædes jeg over at min datter netop gerne spørger mig om ting som jeg selv synes var pinligt at spørge min mor om. Min datter vil hellere snakke med mig om menstruation end snakke med veninder eller sundhedsplejersken.

Som jeg skriver, er det ikke helt udelukket at hun kan få lås på døren, men jeg vil meget hellere hjælpe min datter til at få det ønskede privatliv og vise hende respekt og give plads til dette.

Argumentet er vel heller ikke, at teenageren har ret til en lås på døren. Nærmere at hun føler et behov for det. Og det behov kan man så imødegå eller lade være.

Det er glædeligt, at du har et fortroligt forhold med din datter, men hvordan hænger det sammen med en lås på døren? Forestiller du dig, at din datter ikke længere ville komme til dig med spørgsmål om menstruation og deslige, hvis hun kunne låse sin dør?

Det giver ingen mening for mig. Men jeg har jo også altid haft et rigtigt godt forhold til mine forældre OG låst min dør indimellem som teenager. De ting hænger overhovedet ikke sammen. Om noget tror jeg egentlig, det har styrket forholdet til mine forældre, at de har udvist den respekt om mit privatliv og lyttet til mine behov.

Det er først, hvis teenageren lukker sig inde bag en låst dør dagen lang, at jeg ser et problem. Men det problem ville såmænd være lige så grelt, hvis teenageren konsekvent isolerede sig bag en ulåst dør.

Del dette indlæg


Link til indlæg
Del på andre sites
Bette-Skid546
Jeg synes bare personligt ikke man skal låse døre i hjemme... Kun hoveddøren og døren til toilettet;)

Men det kan jo sagtens være at det bare er en følelse jeg har...

Det var derfor jeg lige spørger herinde...:)

Prøv at se, hvor mange små søskende i har forsynet hende med. Jo, jeg kan sgu godt forstå, hvis hun gerne vil være i fred af og til for de små og låser døren. ;)

Del dette indlæg


Link til indlæg
Del på andre sites

Opret dig som bruger eller log ind for at deltage i debatten.

Du skal have en profil for at kunne kommentere...

Opret ny bruger

Opret dig på Danmarks største Debat site - det er nemt!

Opret ny bruger

Log ind

Har du allerede oprettet en bruger? Log ind her.

Log ind



×
×
  • Opret ny...